Meteor

Meteoritt, stjerneskudd, asteroide, satellitt, komet – kjært barn har mange navn, MEN ikke i dette tilfelle.

Jeg får inn ganske mange bilder til facebooksiden Laffens Astronomiske opplevelser, med spørsmål om de har tatt bilde av et stjerneskudd – men ofte viser det seg at bildet egentlig er av en satellitt. I mange tilfelle kan det være vanskelig å skille disse to, men i andre tilfeller er det ganske greit. Dersom du står ute og ser oppe på himmelen, og ser et lys som plutselig blinker, eller som gradvis kommer og forsvinner igjen – mens det farer over himmelen – kan det fort være en satellitt du ser. Noen av disse kalles iridium flare (bluss/glimt), og er speilene på iridium satellitter som reflekterer sollyset som satellitten spinner i banen over oss på kveldshimmelen.

Under kan du fylle inn e-post adressen din, og få de nyeste blogginnleggene rett hjem i e-postboksen din.

En ser ofte at begrepene blandes, selv om de i utgangspunktet er presise. Det kan en for eksempel lett se i et tidligere oppslag i VG i år, hvor flere begrepene brukes om hverandre. Jeg har gjort et lite utvalg av sitater fra oppslaget, slik at du kan teste deg selv om du har et korrekt forslag til hvilket begrep som egentlig skulle ha vært brukt:
1. » ….meteoren har sitt opphav i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter.»
2. «…..det krever først og fremst flaks å finne en meteor langt inne i skogen.»
3. «I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det at meteoren hadde en hastighet på 300 km/t.»

Her er en liten kortfattet oversikt over hva begrepene betyr:
Asteroide – Består av stein og eller jern, og beveger seg i bane rundt sola.
Komet – Består av stein, is, støv. Beveger seg i forholdsvis mindre baner rundt sola i forhold til
Asteroide.
Satellitt – Noe som går rundt noe. Kunstig satellitt: Eks romstasjon eller værsatellitter som går rundt
jorda. Naturlig satellitt: Månen som går rundt jorda, eller Asteroide eller Komet som går i
bane rundt sola.
Meteor – Det vi ofte kaller stjerneskudd. Dette er den synlige banen, av steinpartikler
(Meteoroider)/ting (del av raketter/ romstasjoner e.l) som kommer inn i vår atmosfære,
mens den «brenner» (opp).
Meteorregn/meteorsverm (Meteorshower på eng.) – Mange meteorer over kort tid, gjerne knyttet til
en kjent komet eller asteroide som har passert Jordbanen vår tidligere/med jevne
mellomrom, og knyttet til en kjent periode (dager) av året.
Ildkuler – En veldig stor/kraftig meteor,
Meteoroide – Det er det som skaper meteoren. Altså stein/støv/jern fra Kometer eller fra Asteroide,
som kommer inn i atmosfæren.
Meteoritt – En Meteoroide som ikke brenner helt opp, som lander som en stein/jernklump på jorda,
kalles meteoritt. Om vi er riktig heldig, kan vi finne slike og ta vare på de. Du kan blant
annet se slike på Naturhistorisk Museum i Oslo.

Håper dette var oppklarende. Kom gjerne med kommentarer, spørsmål eller innspill til forbedringer.

Under meteorsvermer kan det se ut som om meteorene kommer ut fra et spesielt stjernebilde på himmelen. Derfor er meteorsvermene oppkalt etter de ulike stjernebildene. Du vil kunne se meteorene over hele himmelhvelvingen, men trekker du en strek bakover fra retningen til meteoren – ender du som regel opp i stjernebildet svermen er oppkalt etter.

Det er vanskelig å ta bilder av meteorer, spesielt når de ikke er knyttet til en meteorsverm. DIGITAL FOTO foreslår følgende fremgangsmåte:
1. Sett kameraet på stativ og velg manuelt program. Bruk fjern- eller selvutløser, og slå gjerne på live view. Da er det enklere å se motivet.
2. Velg største blenderåpning, f.eks. blender F2.8 eller F3.5. Sett ISO til 3200 og velg en lukkertid på 30 sekunder. Pass på at lukkertiden ikke blir for lang. Da vil nemlig også stjernene tegne spor på himmelen.
3. Velg manuell fokus, og legg fokus på uendelig.
4. Steng kunstig lys ute med en pappbit eller gaffatape foran søkeren.

Jeg har gjort noen forsøk på å ta bilder av meteorer, og har klart det – men uten at dette noe særlig imponerende bilder. Beste opplevelsen var likevel helt tilbake til meteorsvermen Geminidene
13. desember 2012. Da var jeg ute sammen med to andre venner, for å oppleve meteorsvermen – som ble mange ganger bedre enn forventet. Etterhvert var det et skikkelig skybrudd av meteorer over oss. Likevel klarte jeg bare å fange noen svært få. Grunnen til dette er nok at, selv om vi var ute i skogen – et stykke fra bebyggelse, og selv om luften var kald (-24 grader), så var de aller fleste ikke så veldig sterke, samtidig som jeg brukte vidvinkel for å prøve å fange flest mulig. Et av bildene ser du her:

Bildet er tatt 14. desember 2012, kl. 00:18,
med Nikon D60, F3,5, 20 s, 10mm, ISO 800, Auto hvitbalanse

Jeg får som tidligere nevnt inn mange bilder av meteorer til Laffens Astronomiske Opplevelser. Og litt heldigere enn meg, var for eksempel Jon Olav da han fanget en meteor i Ingdale på bilde 14. mars 2018. Bildet bør sees! Dette kan nok klassifiseres som en Ildkule.

Del gjerne dine meteorbilder på facebooksiden Laffens Astronomiske opplevelser, og skriv gjerne litt rundt opplevlsen og hvordan du tok bildet. Det er alltid gøy å se/høre hvordan andre opplever dette og løser oppgaven med å ta bilder av fenomenet.

Oversikt over meteorsvermer finner du blant annet på timeanddate.
Dersom du ser en meteor eller ildkule, kan du gjerne melde denne inn til Norsk Meteornettverk



1 tanke om “Meteor

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this:
search previous next tag category expand menu location phone mail time cart zoom edit close