Hvorfor blir det Nordlys

Nordlys oppstår når ladede partikler fra sola kommer inn i vår atmosfære. På dette blogginnlegget kan du lære litt om hvordan disse skyene av ladede partikler fra sola oppstår.

Kimen Kulturhus i Stjørdal, Trøndelag, en nordlyskveld i oktober 2015

Det kommer en stadig strøm av ladede partikler fra sola. Men noen ganger kommer det større mengder som sparker i gang flotte nordlyskvelder. Av og til, kommer det så mye og så raskt, at vi får nordlys rimelig langt sør i Europa.

Det er tre prosesser som forårsaker at store mengder av ladede partikler unnslipper solas enorme tiltrekningskraft. Jeg vil i det følgende gjøre kort rede for disse. I tillegg vil jeg komme inn på en annen prosess som rører i gang nordlyset. Noen ord/setninger er linket til mer inngående forklaringer på andre nettsteder.

Koronale hull
Sola har ofte koronale hull. Disse kan være gigantisk store. På bilder fra NASA Solar Dynamics Observatory (SDO), fremtrer de koronale hullene som mørke områder. Fra disse hullene kan de komme ekstra med ladede partikler og litt raskere solvind, som kan røre opp noe nordlys hos oss når disse er jordvendt. Se illustrasjon under.

SDO AIA 193

Solflekker (og solsyklus)
Gjennomsnittelig solrotasjon er 28 dager. Ekvator roterer raskere enn polene, og bruker bare 24,47 dager – mot polene som bruker hele 38 dager på en rotasjon. Sola har en syklus på 11-12 år mellom hver gang polene skifter. Når polskiftet skjer, er det få/eller ingen solflekker (kalde områder). I motsatt ende er det mange solflekker som igjen gir stor aktivitet/mange utbrudd fra solen.
Solflekkene er magnetiske, og jo mer kompleks solflekkene/solflekkgruppen er, jo mer er kompleks er magnetismen mellom de ulike flekkene i en gruppe. Dette skaper spenninger som kan eksplosjoner (FLARE) med utbrudd (CME) med ladede partikler fra sola. Jo større eksplosjon, jo større mengde av ladede partikler forlater solen. Slike utbrudd skaper det desidert beste nordlyset hos oss her på jorden, når de er kraftige (X flare) og jordrettet.

Foto: Laffen Jensen

Magnetiske looper
Magnetiske buer av gass og partiker over solens overflate har to navn på engelsk; Filaments når du se disse ovenfra, og Prominences når du ser de i profil. Disse oppstår på grunn av magnetisme. Når de kollapser – kan deler av skyen unnslippe solens tyngdekraft, og komme mot jorden.

TRACE/NASA

Solvind
Noen ganger kan overgangen mellom områder med ulike hastighet på solvinden, sparke igang noe ekstra nordlys hos oss. På engelsk kalles dette co-rotating interaction region (CIR).

I 2021 står vi i starten av solsyklus 25. Det er relativt få eller ingen solflekker nå. I tiden fremover vil dette ta seg opp. Det blir større aktivitet på sola og vi vil få mer nordlys på jorda. Hvis du er en ivrig nordlysfotograf, eller du livnærer deg på nordlysturisme – så er det bare å glede seg – dette vil bare bli bedre og bedre år for år frem til 2025. Fra år 2028 vil antall solflekker og utbrudd fra solen igjen minke. Jeg følger med fra dag til dag statusen for solflekkaktivitet, utbrudd og solvindhastighet, slik at jeg vet når det er nordlys på vei. Det har etterhvert kommet flere gode infosider om dette for oss som er spesielt interessert i disse tingene. Her vil jeg vil jeg trekke frem spaceweahter, spaceweatherlive og solarham som meget gode sider, som har samlet mye relevant informasjon. Jeg anbefaler at du setter deg inn i den ulike informasjonen som disse nettsidene gir oss.

Les videre på blogginnlegget «Når blir det nordlys?».

Hovedbildet ble tatt 7. oktober 2015, mens solsyklus 24 ennå var på topp. Den kvelden hadde vi en sterk Kp7, G3 nordlysstorm, og grunnen til dette var en overgang mellom områder med ulik hastighet på solvind (CIR). Jorden kom fra et område med sovindhastighet på ca 400 km i sekundet, over til et område med solvindhastighet på nesten 800 km i sekundet. Solvinden kom fra et koronalt hull ved solens ekvator.
Bildet ble tatt med Nikon D7000, F3,5, 6 s, 10mm, ISO 800, Auto hvitbalanse

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this:
search previous next tag category expand menu location phone mail time cart zoom edit close