Solens sykluser

Sola har mange sykluser, og i blogginnlegget «Hvorfor blir det Nordlys«, viste jeg til to av disse. Det var flere som reagerte på noe av det jeg skrev, og kommenterte dette via facebooksiden Laffens Astronomiske Opplevelser. Derfor vil jeg skrive litt mer om solens ulike sykluser – for å prøve gi et litt mer inngående bilde i prosessene hos vår nærmeste stjerne.

Foto: Laffen Jensen, 16. september 2016

Solrotasjon 25 – 38 dager
Gjennomsnittlig solrotasjon er 28 dager. Ekvator roterer raskere enn polene, og bruker bare 24,47 dager – mot polene som bruker hele 38 dager på en rotasjon. Denne forskjellige rotasjonshastigheten er mulig, siden sola er av gasser, i motsetning til jorda som er fast og som roterer likt hele veien. Hvorfor det er slik på sola vet vi ikke helt. Forskning konkluderer med at dette er en merkelig rotasjon. Det kan nesten virke som om kraften som får sola til å rotere, ligger på utsiden av solen. Altså en ekstern rotasjonskraft/trekk-kraft som drar sola rundt – og siden solen er en gassplanet – så trekkes ikke polene på sola like raskt rundt som ekvator.

154 dagers perioden, Rieger/Cane (140 – 170 dager)
Det kan virke som om det er en syklus knyttet til styrken på gammastråling fra sola og IMF (interplanetariske magnetiske feltet). En ser også at det er en gjennomsnittlig 154 dagersperiode i forbindelse med utbrudd (Flare), aktive solflekkområder, og solar flux. Dette er interessant med hensyn til å si noe om når vi kan forvente Nordlys her hos oss.

Periodiserte solvinds-svingninger, Richardson, 1.3 års periode
Denne perioden er relatert til variasjoner i solvinden, og dermed også i geomagnetisk aktivitet på bakkenivå her på jorda.

Polskifte / solflekksyklus, Schwabe/Hale , ca hvert 11 år (9-14 år)
Sola har en syklus på 11-12 år mellom hver gang polene skifter. Denne er kanskje den mest kjente – og den som knytter seg mest spenning til. Når polskiftet skjer, er det få/eller ingen solflekker (kalde områder). I motsatt ende er det mange solflekker som igjen gir stor aktivitet/mange utbrudd fra solen. Dette er svært interessant for oss som er over middels glad i Nordlyset. I desember 2019 startet vi på solsyklus 25. Nå i starten har vi få solflekker – i årene fremover vil vi få flere, større og mer magnetisk kompliserte solflekker, som har utbrudd – og på den måten skaper nordlys hos oss. I overgangen mellom de ulike solsyklusene, kan en ha flere år med solflekker med ulik polaritet. Ut fra dette kan vi bestemme om solflekken hører til den solsyklusen vi går ut fra, eller den vi går inn i.

22 års syklusen, Hale
Ut i fra at vi har en ca 11 årig syklus med polskifte, tar det ca 22 år mellom hver gang vi starter på en 22 årig syklus med lik magnetisk polaritet (eks +/-).

Gleissberg syklusen, ca 88 år
Hver Scwabe-syklus (11 årig solflekksyklus) varierer i aktivitet og i antall solflekker. Når en ser disse over tid, kan man se et mønster i disse syklusene – noen Scwabe-sykluser har mer solflekker enn andre. Og dersom en ser flere solflekksykluser i sammenheng – ser en at antall solflekker øker og minker på samme måte som en polskiftesyklus, dette har fått navnet Glessbergsyklus . I en studie, hvor en har sett på 135 Scwabe-sykluser, har en funnet 19 komplette Glessberg-sykluser. En ser også denne Gleissberg-syklusen i nordlysaktiviteten på jorden.

Suess syklusen, Suess/DeVries, 200 år (195-235 år) og 400 år
Denne syklusen synes å komme tydelig frem i periodene; fra år 200 til år 400 e.Kr, år 800 til år 1340, 1610 til år 1918. Den korrelerer godt til målinger av Carbon 14 og Berryllium 10, men kan ikke nødvendigvis sees i målinger av solflekker.

Hallstatt syklusen, 2400 år (2100-2500 år)
Denne syklusen kan en se hvis en studerer radiokarbon (Carbon 14 og Berryllium 10) og klimatisk historie. Det er vel vågalt å kalle dette for en klimasyklus, men flere studier viser at det kan være en sammenheng her.

Livssyklus ca 10 millioner år
Sola er omtrent 4.6 milliarder år gammel. Den kommer til å eksistere i omtrent 5 milliarder år til (fra UIO). I dette blogginnlegget vil jeg ikke gå inn i materien som forklarer hvordan sola blei sol, og hvordan solen «dør», som er egne sykluser innen syklusen.

Denne oversikten er ikke uttømmende. Vi har for eksempel Milankovich syklusene, som forteller noe om presisjonen i jordens rotasjon rundt sola, jordas helling og jordens elliptiske bane rundt sola. Disse på henholdsvis 26.000, 41.000 og 100.000 år.
Denne oversikten er på ingen måte uttømmende, men skraper så vidt i overflaten på lange og store studier. Noen av disse syklusene er kontroversielle (spesielt de som har med klima å gjøre), mens andre av disse er vel kjente (og godkjente) sykluser.

Her kan du lese mer om disse syklusene:
Springer link – The Solar Cycles
Gaoran – Long-period cycles of the sun’s activity recordet in direkdt solar data and proxies

3 tanker om “Solens sykluser

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this:
search previous next tag category expand menu location phone mail time cart zoom edit close