Nordlysflopp

Eksplosjoner på solen kan sende avgårde en sky av ladede partikler mot jorda. Eksplosjonene (bluss) kaller vi en «Flare», og skyen av ladede partikler kaller vi en «CME» (Coronal mass ejection). Det er alltid spennende å se når en jordrettet CME forlater solen. Størrelsen og lengden på blusset kan gi oss en pekepinne på hvor stor skyen av ladede partikler er.

B-flare – regnes som liten, og skaper sjeldent noe ekstra nordlys hos oss.
C-flare – er en middels flare, som i noen tilfeller kan gi noe nordlys hos oss.
M-flare – er en noe større flare, som gir oss nordlys når den er jordrettet.
X-flare – Er en stor flare, som gir oss veldig bra nordlys

Et langt bluss, gir ofte mye større sky av ladede partikler.

Under kan du fylle inn e-post adressen din, og få de nyeste blogginnleggene rett hjem i e-postboksen din.

Sist tirsdag kl. 01:42 norsk tid fikk vi første M-flare i denne solsyklusen, den kom fra solflekk med det unike navnet R2816, den var jordrettet og den var langvarig. Slike utbrudd kan sees fortløpende på målinger av X-RAY FLUX.

SPACE WEATHER PREDICTION CENTER, NATIONAL OCEANIC AND ATMOSPHERIC ADMINISTRATION

Analyser viste at utbruddet ga en sky av ladede partikler, som ville treffe jorda. Ut fra mengde og fart, ble det anslått at skyen ville nå jorda i løpet av søndag formiddag. Videre ble det antatt at skyen ville sette i gang en G2 geomagnetisk storm med nordlysstyrke KP6, med påfølgende KP4 utover ettermiddagen. Under er tredagers-varselet som en finner på Spaceweaterlive, dette er hentet ut fredag 23. april, og tidspunktetene er UTC – for å få norsk tid, må du legge til 2 timer.

For oss her i Norge, er dette et Nordlysvarsel som i utgangspunktet er en flopp. Vi har ikke bruk for Nordlys som kommer kl. 10:00 på formiddagen. Spesielt ikke på denne tiden av året – på slutten av Nordlyssesongen, når vi har ekstremt lyse netter og vanskelig for å se Nordlyset i utgangspunktet.

Nå er det slik at det er svært utfordrende å beregne farten til en CME, og når den kommer til Jorda. Derfor gis slike varsler med en usikkerhet på +/- 6-7 timer. I tillegg er det like vanskelig å varsle nordlysstyrken som å varsle lokal temperatur 3-4 dager i forveien. Derfor var det ikke veldig overraskende å se at CME kom 9 timer tidligere enn forventet. Under her ser vi en oversikt fra NOAA/SWPC som viser ulike målinger fra siste døgn. Den grønne loddrette streken har jeg lagt inn, markerer tidspunktet (kl 00:23 norsk tid) for når CME ble registrert her. Og ser en på flere av kurvene før og etter dette tidspunktet – ser vi en markant forskjell i nivå.
Vårt interplanetariske magnetiske felt (rød linje) går raskt til sør (-10), tettheten av ladede partikler gjør først et lite hopp opp til 9 partikler pr cm3 og går deretter gradvis oppover til nesten 18 partikler pr cm3. Solvindhastigheten øker fra 430 km/s til nesten 500 km/s.

Dette skaper gode forhold for Nordlyset, som økte fra kp3 til Kp5 i løpet av den neste tiden. Utpå morgenkvisten falt nordlysaktiviteten ned til Kp4, og nå er den på Kp3. Dette ser vi blant annet på en grafikk fra Solarham (se under). Merk at denne oversikten også er oppgitt i UTC tid.

På geomagnetisk målinger fra Rørvik, kan vi se hvordan Nordlysaktiviteten er over Trøndelag – og like før kl. 02:30 får vi en voldsom men kortvarig nordlysaktivitet her (se skjema under, merk UTC tid også her). Slike målinger kan sees på nettsiden til Tromsø Geophysical Observatory.

Siden dette kom litt overraskende raskt og ble så kortvarig, og så utrolig dårlig tidspunkt i forhold til nattesøvn – så var det nok ikke mange som fikk dette nordlyset med seg. Men Klara Eline Hernes var ute og fikk med seg noe av Nordlyset over Trondheimsfjorden, før solen sto opp. Og jeg synes egentlig at Nordlyset er på sitt beste, når vi har såpass dagslys (eller månelys) at vi får en dyp mørk blå himmel med Nordlyset i forgrunn, slik som på dette bildet fra Hernes.

Selv om dette utbruddet ikke klaffet helt i forhold til ankomstidspunkt, og tidspunkt i forhold til sesongen, så lover denne økte solaktiviteten godt for årene som kommer. Vi vet at solen kommer til å bli mer aktiv i årene som kommer, med mange M- og X-flare, og med mange jordrettede CME. Dette er bare starten – og vi har mye og glede oss til fremover. Uansett er det greit å analysere varsler og hvordan det egentlig ble, slik at vi kan være bedre forberedt til neste Nordlysstorm

Nå er det i underkant av 2 uker igjen av Nordlyssesongen i Trøndelag – og ingenting tyder på at vi vil få noen flere slike utbrudd fra solen – innen utgangen av sesongen vår. Selv om solflekk 2820 har vokst seg rimelig stor, er det bare 10% sjanse for en M-flare – se bildet under fra NASA/SDO hentet fra siden Spaceweatherlive.

I kveld, søndag kveld – kan vi håpe på Kp4, uten så ekstremt mye Nordlys.

Ha en strålande kveld!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette:
search previous next tag category expand menu location phone mail time cart zoom edit close